Kennel Kimassok

Greenlanddog and Irish Wolfhound

Historien om Kaju's kamp.

Men det er også historien om B-kullet vårt.

 
 

 

 Jeg tenkte jeg skulle skrive historien om Kaju (Kimassok Bulldozer Kajuaraq), siden denne gutten har en svært uvanlig og spesiell historie - og han virkelig har vist mer enn de fleste hunder noen gang kan, det ekstraordinære temperamentet og overlevelses instinkt han har.
Vi har en spesiell plass i våre hjerter for hver lille valp som er født her, men denne gutten er noe helt spesielt etter vår mening.

12 april 2006 ble det født åtte sunne og friske valper her. 

Kajuaraq 6 uker
 
Kilak og Kazan var veldig gode foreldre.
Alle valpene spiste og vokste godt.
I en alder av 5 uker var alle solgt til nye eiere, som alle bare ventet ivrige på å få babyen sin hjem når de nådde 8 ukers alder. En av tispene, Toorneq, ble solgt til en familie som hadde en Alaskan Husky tispe (Mira) fra før.
De kom ofte på besøk og for å tilbringe tid med valpen sin.

 

Når valpene hadde blitt 6 uker gamle, spurte familien meg om de kunne ta med Mira (deres alaskan husky tispe) for å møte valpen (Toorneq). Jeg spurte dem om Mira hadde sin vaksine i orden, og de svarte at alt var Okei. Dette var første gangen de kjøpte en renraset hund. Så Mira fikk møte Toorneq og alt gikk utmerket.
Ettersom valpene nærmet  7 uker gamle, tok jeg dem alle til veterinær for helse sjekk og
ID-chip. De ble alle funnet friske og i utmerket hold!

 

Toorneq t.v. sovende sammen med sin søster Tessiotoqe.

Et par dager senere, ble Toorneq plutselig syk, så jeg skyndte meg avgårde med henne til veterinær. Dyrlegen kunne ikke finne ut hva som var galt med henne, mens jeg satt med henne på venterommet sovnet hun inn i armene mine. Jeg ble både sjokkert og fortvilet - og bestemte umiddelbart å sende henne til obduksjon å finne ut hva som hadde skjedd.
Senere den kvelden la jeg merke til at Kaju (Kajuaraq) ikke virket så bra, så jeg tok ham inn med meg. Han pustet ikke bra, og vandret rastløst rundt i stuen og kjøkkenet, og virket i ubehag. Tok ham til veterinær, og diagnosen sa at han hadde et ekstremt tilfelle av kraftig lungebetennelse og viste samme symptomer som Toorneq hadde hatt. Han fikk antibiotika og drypp umiddelbart - og fortsatte antibiotika-behandlingen. Vi ble rådet av veterinæren til å skille ham fra resten av valpene og mamma (Kilak), i tilfelle det var noe smittsomt. Jeg ville bare holde ham og trøste ham, men jeg kunne ikke.
Pusten hans var så ille at hvis jeg prøvde å holde ham eller klappe ham, mistet han pusten og fikk helt panikk.
Han vandret rundt time etter time på de små potene sine, så ekstremt trøtt, inntil han bare falt sammen - utslitt - og når han falt  mistet  han pusten. Hver gang var vi sikker på at han ikke ville våkne igjen, men da plutselig gispet han etter luft og stablet seg på føttene og fortsatte å gå rundt og rundt, krasje inn i stoler, vegger eller alt i veien for ham. Jeg
verket for ham, og du kan bare forestille seg hvor vondt det er å se ham i en sånn tilstand og ikke å kunne hjelpe - man føler seg fullstendig hjelpeløs! Flere ganger vurderte jeg seriøst å la ham slippe.... Men samtidig så klarte jeg ikke det - for han viste en sånn utrolig vilje selv, og gav seg ikke...
Hver andre time måtte vi gi ham en spesiell flytende diett for å holde ham så sterk som mulig, og også medisin 3 ganger om dagen. Vi blandet ut maten i vann på ei ketchupflaske, så det skulle bli lettere å svelge og samtidig få i ham nok væske.
Men det var vanskelig å gi flytende føde, for han hadde sånn problemer med å puste at vi bare kunne gi ham litt om gangen, ellers mistet han pusten.

Etter 14 timers urolig vandring bestemte jeg meg for å ta inn mor, som selv om hun var sammen med resten av valpene - ulte og ropte utenfor. Kilak har aldri noen gang vært en bråkete type, og aldri laget støy noensinne! Og hun var så glad for å komme inn - løp rett til Kaju. Men hun fikk liksom ikke fatt i ham - og begynte løpe frem og tilbake mellom far som satt i sofaen, og under loft-trappa i stua - der det lå lagret flere soveposer. Oppi der hadde Kaju rotet seg. Far skyndte seg hente ham frem, og umiddelbart søkte han til mamma, som vasket og stelte ham.

Hun forsto tydelig at han trengte hennes hjelp, for hver gang han falt over - utslitt, var hun der for å vaske ham og presse ham opp igjen. Hun forsto at han nesten ikke hadde krefter til å fortsette, så hun la seg ned med ham og satte hennes eget hode under haken hans så han kunne hvile. Og han klarte faktisk å hvile litt og puste litt mens hun holdt hodet opp. Senere la hun seg med ryggen til ham, så han lente seg mot ryggen hennes og hvilte, mens hun smått vasket og stelte ham. Det var virkelig utrolig å være vitne til mors instinkt og omsorg som dette ... Dette holdt på i 36 timer.

Da vi "2-beinte" prøvde gjøre samme - å holde hodet hans, virket det bare som at han ble stresset opp og enda mer urolig, men når mamma gjorde det, så var det helt ok. Kanskje hun holdt ham på en annen måte - eller var hun kanskje bare mamma...? Ikke vet jeg, men at hun hjalp ham, vet jeg.
 
Likevel, på dette punktet, kunne fremdeles ingen av veterinærene forstå hva Toorneq hadde dødd av -  ingen diagnose forelå, og vi var alle desperate etter å finne årsaken til dette!
Den kvelden fikk Kaju være i ett stort bur på soverommet ved siden av sengen vår, mens meg og Frank våket over ham. Mamma Kilak var sammen med de andre valpene sine. Men vi måtte ha døst av på morgenkvisten, for neste morgen våknet vi brått, og ble liggende å argumentere litt oss mellom om hvem som skulle se først, for vi var helt sikre Kaju kunne ikke ha overlevd natten. Men der han satt logrende, og så på oss mens han skakket på hodet! Du aner ikke hvilken lettelse vi følte!! Det var over og alt gikk bra! Han var nå 7 1 / 2 uker gammel. 

Mens alt dette pågikk, hadde vi holdt jevnlig kontakt med Kaju sin nye eier, forberedte ham på at Kaju sansynligvis ikke ville overleve dette - og du kan tenke deg gleden da vi kunne fortelle de gode nyhetene - Kaju hadde klart det mot alle odds!!!!!!
Men gleden varte ikke lenge, for da vi gikk for å sjekke og se til, fôre og kose de andre 6 valpene, og fant vi lille Niviarsiaq veldig syk.

 

Niviarsiaq ca 5 uker. Nivi skulle bli boende her hos oss.

 

 Jeg bar henne inn, og noen minutter senere  døde hun på sofaen i fanget mitt - vi var knust og sjokkert igjen !!!!! Skulle det aldri ta slutt?!! Jeg fikk henne også levert for obduksjon.
Senere på ettermiddagen satt vi med alle valpene og Kilak og koste, da jeg merket lille Qimmiaraq ikke så så bra ut. Jeg raste ham til veterinæren også, men halveis framme gikk han i epileptisk anfall, han døde da vi ankom veterinæren....
Sjokket kan ikke beskrives!!

Qimmiaraq vel 7 uker.
 
Så neste morgen fikk jeg en telefon fra veterinæren, de hadde funnet årsaken! Hepatitt - smittsom leverbetennelse. Og veterinæren kunne nesten ikke tro det! Hepatitt sies å ikke eksistere i Norge!
Jeg ble rystet igjen!
 
3 av de andre 5 valpene ble også syke, men ikke så ille som Kaju, Toorneq, Niviarsiaq og Qimmiaraq - slik at de kom seg og ble friske og fine alle sammen!
Etter en uke flyttet Kaju og hans søsken Amaroq, Tessiotoqe, Milaaraq og Nuuk, til sine nye hjem og alt gikk bra med alle!
I mellomtiden ønsket vi å finne ut hva som hadde forårsaket dette. Det tok en stund, men vi fant ut i samråd med veterinæren, at Alaskan Husky tispen (Mira) sansynligvis var bærer av viruset og hadde smittet Toorneq, som så igjen smittet sine søsken. Mira hadde bare fått den første vaksinen som valp, og aldri fått den oppfølgende vaksine ved 1 års alder!
Og Mira var den eneste hunden valpene hadde vært i kontakt med, bortsett fra mine egne hunder, som alle hadde sine vaksiner i orden.
Selvfølgelig ble Mira sine eiere fortvilet, fordi de selvfølgelig ikke hadde tenkt dette kunne skje - de bare visste ikke bedre. De trodde Mira hadde sin vaksiner i orden, og visste ikke at hun skulle ha en til.
I Norge er det kun de senere år at hunder av blandede raser blir vaksinert i det hele tatt .... dessverre.


Det som da var utslagende - var at alle valpene fikk 8-ukers vaksinen, samtidig....

Alt gikk bra med Kaju og han vokste til å bli en hyggelig, herlig ung mann! Så plutselig ut av det blå - 9 måneder gammel, fallt han brått i epileptisk sjokk! Eieren ringte selvfølgelig straks til vakthavende dyrlege og deretter meg gråtende på telefonen - "Jeg mister Kaju - Jeg mister Kaju!!!!"

Kaju fikk ikke lov til å komme inn på akutten på klinikken før det hadde gått 5 timer!! Og han lå hele tiden fortsatt i anfall!
Dyrlegen ga ham en 10% sjanse til å overleve, og anbefalte Kaju avlivet. Eieren hans svarte da: "Enhver annen hund og jeg ville si ja, men dette er Kaju - og hvis noen kan klare det, så er det ham!" Så han nektet å avlive.
Som han sa til meg på telefonen "jeg kunne se det i øynene hans"!
Så dyrlegen behandlet Kaju som best han kunne. Men gav ham, som sagt, en heller dårlig prognose. 

Eieren bar ham i bilen etterpå og vel hjemme laget han seg til og sov i gangen sammen med Kaju, for å våke over ham. Når Kaju våknet, kunne han bare bevege ørene og øynene! Resten av kroppen hans var stiv. Så eieren måtte bruke en sprut flaske til å få mat og vann i ham. Kaju var lam fra halsen og ned i 14 dager. Men plutselig en dag merket eieren bevegelse i forbeina! Kort tid senere slepte Kaju seg rundt i huset ved å dra kroppen etter seg med forbeina! Men så glad! Etter enda to uker klarte han å stå litt ustøtt på beina, og så enda noen dager gikk han kunne gå forsiktig! Det gikk bedre og etter 2 1 / 2 - 3 måneder raste han noe ustøtt rundt, som om ingenting hadde skjedd! Han fikk sele på igjen og fungerte kjempebra!
Kaju er fortsatt den lykkeligste, mildeste gutten du kan tenke deg - og har holdt seg frisk siden! Han har slo alle odds - og har aldri hatt et tilbakefall igjen!
Fordi ja, han vant sin livs kamp to ganger - tilbakefallet kom på grunn av hepatitten han overlevde som valp, iflg veterinærene!

Kajuaraq idag.

 

Han lever nå et lykkelig liv som en familie hund, og liker sine turer i skog og fjell - drar eierne på sykkeltur gjør han også: =)! Og det eneste menet han har fått, er at han har dårlig syn og en skade på balanse-nerven, som resultat av at det tok 5 timer for ham å få behandling da han lå i anfall.
Det var 3 forskjellige Veterinær institutter involvert, Oslo, Trondheim og Harstad, og ingen kunne forstå at Kaju var i live og at det gikk så bra, og alle bare kaller ham et fenomen!
Han er nå 5 år gammel.
Jeg er glad for å ha fått brukt ham i avl, og han er bestefar til min tispe Nuka. Han har fått kun to sønner, og han burde egentlig hatt mer avkom - men mine tisper er for nært beslektet med ham...
!
Han har aldri vært på utstilling, og det kan han aldri heller, fordi på grunn av balansen hans kan han ikke vurderes i bevegelse. Jeg synes det er så trist dette, fordi etter min mening er han den beste av alle hundene fra vårt B-kull - en vanvittig sterk psyke, både arbeidsmessig, gemyttsmessig, i bygning og eksteriør! Meget god pels, sterke poter. Tre av hans søsken allerede er norske champions, og fungerer som ledere!
Og tro det eller ei - Kaju jobber faktisk fremdeles! Han fungerer utmerket fordi selen hans gir ham støtte i kroppen, så han slipper konsentrere seg så mye om balansen, men heller om å gå fremover. Og han drar på som en helt - og holder høyre side på kommando, passerer alt.
Nuka og Qanik (hans barnebarn) er supre lederhunder, og Kaju's sønn (Nuka og Qanik's far, Kimassok's Djerve Casan) er en fantastisk leder også!!
Så er også Kimassok's Djerve Robin Hund, hans andre sønn!
Dette at han ble syk er ikke arvelig, men var påført ham.
 
Kaju er en favoritt for meg, og jeg har vært heldig som har han boende like ved, så jeg har fulgt ham svært tett!

Han var den lille valpen som var lettere og mindre enn søsknene, striere pels, og i det hele tatt skillte seg ut på alle måter som liksom den "rare lille grå valpen" - han fikk derfor navnet Kajuaraq, som betyr lille grå på grønlandsk;=)!

Men han skulle altså vise seg og ha ett pågangsmot og livsvilje, som jeg ikke har sett maken til før eller siden.

Nå i voksen alder er han langt fra liten og rar - men stor, velbygget og atletisk så derfor kalles han Kaju (grå).

Det går ikke mange som ham på dusinet.

 

 

 

 

Valper

NYHETER


************************************

NEWS!




Send to a friend

Subscribe To Our Site